Når tragedien rammer Ovreid, finner Rakel trøst i lille Trygves selskap. - Vann til Blakka, sa han fornøyd og kikket ned i bøtta. - Trygve henter vann til henne. - Ja, det gjør du, svarte Rakel. - Nå blir Blakka glad, og jeg også. Du har vært til stor hjelp for meg i dag, Trygve. Tusen takk. Han svarte ikke, men da bøtta var full og de gikk tilbake til stallen, hadde han et stolt uttrykk i ansiktet. Det gjorde Rakel varm om hjertet. Han, som hadde hatt det så vondt, greide å leve videre og glede seg over livet. Det var en trøst for henne nå, da fortvilelsen var så tung å bære.