Det regner ute, og Ole Aleksander vil gjerne ha mor med på leken sin. Men det blir litt for mye for henne, og hun gir ham nøkkel så han kan gå inn og ut som han vil en stund. I etasjen under sitter en jente og gråter, for hun er låst ute. Og Ole Alekander tror at nøkkelen hans går til alle dører. Men ingenting skjer og nøkkelen setter seg fast, og enda dummere er det at nøkkelen henger i bukseselen hans så han ikke kommer løs selv heller. Men en ny kamerat har han fått. Egentlig har han fått to, både jenta, som heter Ida, og tanten hennes, Petra. Hun passer på Ida mens foreldrene hennes er i Amerika. Ole Aleksander og Ida finner på mye rart sammen, som for eksempel å gifte seg. Mor forteller at hun skal ha en baby. Det tror ikke Ole Aleksander med en gang, for hun har jo ikke stor mage. Og når mor forklarer at alle babyer er bitte små i begynnelsen, bestemmer Ole Aleksander at babyen skal hete Bitteliten. Det er spennende å få en lille-søster, men det er lett å føle seg litt oversett også, og en stund tenker Ole Aleksander at ingen er glad i ham. Ole Aleksander på farten er den andre boken om Ole Aleksander.