Hvilke krav bør stilles til statlige institusjoner? Kan staten organisere og styre sin virksomhet på en bedre måte enn i dag? I En bedre styrt stat? oppsummerer Tormod Hermansen sine erfaringer og vurderinger etter en lang og variert karriere i statsforvaltningen. Med utgangspunkt i utredningen En bedre organisert stat (NOU 1989:5) gjennomgår han utviklingen som har funnet sted. Hermansen vektlegger effektivitet og legitimitet som førende premisser for statlige virksomheter. Hermansen drøfter dagens departementsstruktur og departementenes styring av underliggende etater, inklusive kommunesektoren, samt departementenes håndtering av sitt eieransvar i både hel- og deleide selskaper. Boken slutter med en drøfting av problemene som følger av mangelfull helhetstenkning og samordning i oppgaveløsingen innenfor statlig sektor, og oppfordrer til at det oppnevnes en forvaltningskommisjon med bredt mandat til å fremme forslag om justeringer i prinsippene for organisering og styring innenfor statlig sektor. Tormod Hermansen har blant annet vært departementsråd i det daværende Kommunal- og arbeidsdepartementet og statssekretær og finansråd i Finansdepartementet. I 1991 overtok Hermansen som sjef for det statlige Televerket, som under hans ledelse gjennomgikk en radikal omstilling fra forvaltningsbedrift til statsaksjeselskap og deretter ble børsnotert som Telenor ASA. Hermansen har senere arbeidet som rådgiver og har både før og etter denne perioden hatt en lang rekke styreverv i små og store virksomheter i både offentlig og privat sektor. «Det hovedspørsmålet jeg har forsøkt å besvare, er hvorvidt staten kan organisere og styre sin virksomhet på en bedre måte. Det har skjedd mye i organisering og styring av den statlige virksomhet i Norge de siste 25 årene. Det er gjennomført mange reformer, noen av mer grunnleggende karakter, knyttet til endringer i de samfunnsmessige styringsregimene, andre av mer teknisk-organisatorisk karakter. Med enkelte få unntak har disse reformene med stor sannsynlighet gitt forbedringer både innenfor de aktuelle sektorene og i statens organisering og styring som helhet.» «Som jeg har pekt på tidligere, er det ikke alltid at nye reformer er svaret på den hovedutfordring staten har når det gjelder dynamisk effektivitet. Det en bør søke etter, er en bedre kombinasjon av kontinuerlige forbedringer der dette er fornuftig, og mer stegvis utformete reformprosesser som nyttiggjør seg innsikt og kunnskap som vinnes i selve prosessene. Store 'Big Bang'-reformer, hvor alt settes på ett kort uten at reformene er prøvd ut gjennom systematisk pilotering, er - slik jeg ser det - en lite heldig reformstrategi.»