Til tross for at undersøkelser viser at den norske befolkningen gjennomsnittlig har god livskvalitet, rammes omtrent halvparten av den voksne befolkningen av psykiske lidelser i løpet av livet. På toppen finner vi angst og depresjon som de mest vanlig psykiske lidelsene i Norge.

Panikkangst rammer minst en av fire personer i løpet av livet. Tilstanden forekommer dobbelt så hyppig hos kvinner som menn, og starter som regel i 20-30 års-alderen. Til sammenligning rammer depresjon en av fem personer i løpet av livet.

Lang ventetid

Dersom du skulle oppleve utfordringer, eller bli psykisk syk, har du krav på hjelp fra det offentlige, men i dag er gjennomsnittlig ventetid for behandling i offentlig helsevesen på 47 dager. En eventuell henvisning til distriktspsykiatrisk senter (DPS) kan ta opptil 12 uker, avhengig av hvor akutt behov du har og hvor du bor. Hvis du ikke ønsker å vente så lenge er alternativet privat behandling. Da må du betale av egen lomme, og det er det ikke alle som kan ta seg råd til.

Psykologspesialist Jonas Sharma-Bakkevig har selv sett den økende tilstrømningen av pasienter og merket mangelen på ressurser for å gi god nok behandling.

– Når du jobber som psykolog, enten offentlig eller privat, blir det tydelig at det er langt flere pasienter enn tilgjengelige psykologer. En god del av de som kommer i terapi, har stått lenge på venteliste med plager som egentlig kunne blitt behandlet veldig kjapt, sier Jonas Sharma-Bakkevig.

Sharma-Bakkevig, som arbeider i Psykologvirke og er lærer ved Norsk Institutt for ISTDP (intensiv dynamisk korttidsterapi), mener mange kunne fått raskere hjelp dersom de hadde tilgang til kunnskap om hva de kan gjøre selv.

 – For mange med panikkangst er det nesten slik at man kunne sendt dem en brosjyre i posten som forklarte hva de skulle gjøre, så kunne de ha fikset det selv. Men det er også en del plager hvor du må skreddersy behandlingen, hvor situasjonen er mer kompleks, forklarer Sharma-Bakkevig.

Lettfattede selvhjelpsbøker

En dag da Sharma-Bakkevig mediterte kom han opp med idéen om å gjøre noe med tilgjengeligheten av informasjon for selvhjelp av psykiske plager.

Han var klar over at det fantes bøker rettet mot profesjonelle, eller skjønnlitterære bøker med psykiske lidelser som tematikk, men ingen serie av kortfattede behandlingsbøker som er lette å lese og forstå. Han savnet noe som veileder leseren gjennom en behandling fra start til slutt.

– Da jeg skjønte at det ikke finnes en ordentlig god go-to-kilde fikk jeg en idé om å lage en serie selvhjelpsbøker, tilsvarende reisebokserien Lonely Planet, sier en entusiastisk Jonas Sharma-Bakkevig.

På samme måte som den kjente reisebokserien Lonely Planet gir deg trygghet på reisen, ønsker Sharma-Bakkevig å bygge en bokserie som tar for seg behandling av psykiske plager. En serie som kan brukes som et oppslagsverk hvor du får den riktige informasjonen fra fagpersoner du kan stole på.

– Det jeg ønsker er å starte en kjede av bøker som kjennetegnes av at de er korte, lettfattelige, og skrevet av dyktige psykologer innenfor sitt felt. Bøkene skal gi deg en steg-for-steg-guide til hva du skal gjøre, og skal ikke koste all verden, sier Sharma-Bakkevig.

Som et resultat av dette arbeidet har Jonas Sharma-Bakkevig skrevet de to første bøkene, Min vei ut av depresjonen og Min vei ut av panikkangsten, i en ny bokserie med selvhjelpsbøker som heter Min vei ut av.

I bøkene tar han for seg symptomlidelsene panikkangst og depresjon, som ganske forutsigbart kan behandles med selvhjelp gjennom spesifikk metodikk. Bøkene tar for seg de mest virksomme metodene man kjenner til fra evidensbasert terapi.

– Poenget med bokserien er at den skal stå på egne bein. Etter hvert kan andre fagpersoner som kan mye mer om andre typer tilstander utover mitt eget felt, skrive lettfattelige, faglig sterke og tilgjengelige bøker for personer som egentlig kan behandle seg selv, uavhengig av hvor de befinner seg. Slik blir det en lang serie av bøker som dekker bredt, sier Sharma-Bakkevig.

Sharma-Bakkevig anslår at en av tre innen en klinisk populasjon kan fikse en god del av plagene sine på egenhånd, hvis de har tilgang på god kunnskap.

– Intensjonen er at panikkangstboken skal hjelpe leseren å bli ferdig behandlet i løpet av en uke. Mens depresjonsboken er designet for å behandle leseren over et løp på 10-12 uker. Forskjellen ligger i at depresjon har en viss treghet over seg. Det tar tid å snu en depresjon, men en angsttilstand kan snu nesten på timen, forklarer Sharma-Bakkevig.

De fleste med plager kan behandles, og man kan gjøre store fremskritt allerede i løpet av kort tid. Likevel påpeker han at ikke alle vil kunne få full utnytte av bøkene. Det vil også være personer som vil ha behov for videre profesjonell behandling gjennom det offentlige eller private helsevesenet.

– Om pasienten har behov for behandling utover selvhjelpen i boka, vil boka bidra til en betydelig mindre belastning, og et større overskudd til å gå inn i terapibehandlingen – samtidig som boka kan være til stor hjelp mens pasienten venter på behandling.

Min vei ut av-serien er først og fremst laget for å hjelpe de med symptomer, men Sharma-Bakkevig konstaterer at bøkene vil være til god nytte også for pårørende som ikke har vært gjennom en slik situasjon tidligere. I tillegg har bøkene blitt utformet slik at de skal kunne brukes som behandlingsmanual av helsepersonell, da Jonas Sharma-Bakkevig innså at han gjerne skulle hatt lignende bøker tilgjengelig da han begynte å jobbe som psykolog for 14 år siden.

Psykiske plager under pandemien

Koronapandemien har ført til en økning av psykiske plager blant befolkningen de siste årene. En norsk studie som ble publisert i 2021 viser at forekomsten av angst- og depresjonssymptomer var to til tre ganger høyere i begynnelsen av nedstengningen sammenlignet med før pandemien startet. I tillegg rapporterer stadig flere unge at de føler seg ensomme, er urolige for klimaet eller opplever andre bekymringer - som krigen i Ukraina.

På tide å oppsøke hjelp?

Jonas Sharma-Bakkevig får ofte høre at grunnen til at pasientene hans ikke kom tidligere, til tross for at plagene har vart en stund, er at mange vegrer seg og synes det er pinlig. Heldigvis opplever han også at terskelen har blitt lavere gjennom sine 14 år som psykolog.

Han forteller likevel at det plager han at flere pasienter forteller at de trodde det var meningen at det skulle være slik. De har vent seg til problemet og tenkte at det ikke er noe å gjøre med det. Det bekymrer Sharma-Bakkevig:

 – Når det popper opp i oppmerksomheten din at du ikke har det bra, da er det tidspunktet for å be om hjelp. En fastlege er ofte en god ressurs til å peke deg i riktig retning. Fastlegen kan svare på om dette kommer til å gå over av seg selv, om du trenger sykmelding, eller om du bør oppsøke en psykolog.

BØKER OM PSYKISK HELSE