«Fra første side i Og er Erlend Wichne i gang med et imponerende prosjekt: å knytte i hop laksens væren med et liv på flukt, fylt av frykt. (…) Det handler om klima, og det handler om krig. Den sikre og myndige tonen fungerer godt: Wichne gjør krav på leserens oppmerksomhet, og får den. (…) Wichnes bok er både ubehagelig og oppløftende å lese, og den lykkes med å hviske ut grensene, slik at laksens og menneskets frihetskamp blir et felles anliggende.»
- Tora Sanden Døskeland, Klassekampen Bokmagasinet
«Wichne har en overbevisende evne til å skape interessante poetiske strekk (…) en sterk poetisk grunnmotor som holder denne mangslungne tekststrømmen gående.»
- Fredrik Parelius, Krabben Poesikritikk
«(…) dette er et diktverk som står seg, og som man bør bruke tid på for å komme til rette med hva forfatteren søker å få til. (…) Jeg kunne brakt haugevis med sitater fra boka, sitater som viser en enorm poetisk dristighet og kraft. (…) Vi må opplyses, vi må se det, vi må snakke om det. Jeg kjenner at dette er noe av Erlend Wichnes mening med denne boka.»
- Emil Otto Syvertsen, Sørlandsbok
«Jeg kjenner ikke/ kjærlighetens forhold/ til sine harde handlinger,» skriver Erlend Wichne i et av de første diktene i sin nye diktsamling Og. Og det er verselinjer som fanger opp et par av de største av denne samlingens strømninger: det vi kaller kjærlighet, og det vi gjør i dens navn.
Det er en samling om bortføring og flukt. Om fisken i elva. Og øyet på himmelen. Det er en samling som krysser landegrenser. En samling som slåss mot tidas strøm. Det er menneske mot minner. Konflikt mot fred. Laks mot drone.