«Det som gjør ‘Hun er levende’ til en lekende lett bok å lese, er Skomsvolds lek med romanformen, der hun diskuterer med seg selv hva hun har mage til å ta med, og hennes særegne fortellerstemme. Den er myk og ydmyk og preget av den litt skakke humoren vi gjenkjenner fra tidligere romaner.»
- Maya Troberg Djuve, Dagbladet
«’Hun er levende’ er Skomsvold på sitt beste: klok og varm, underfundig og engasjerende. Romanen er ikke på mange sidene, men rommer likevel et helt liv.»
- Ellen Sofie Lauritzen, Dagens Næringsliv
«... en overbevisende lavmælt fortelling ... Dette sterke fokuset på det utmattende ved stadige fødsler, og det opprivende ved hyppig barnedød er romanens sterkeste element, og gjør den til et feministisk prosjekt. Det skiller den fra mange andre oppvekst- og familiehistorier med vekt på miljø og tidskoloritt.»
- Turid Larsen, Dagsavisen
«Et enkelt bondeliv på slutten av attenhundretallet var alt annet enn enkelt. På elegant vis vekker forfatteren til live den beryktede oldemoren. Gjennom sin omsorgsfulle tilnærming til oldemorens liv viser forfatteren at bitterhet og raseri sjeldent er selvforskyldt.»
- Josefine Gjerde, Vårt Land
Så skjer det at Kjersti ligger våken om nettene. I den ene hånda holder hun toåringen sin. Den andre hånda har oldemor Elise grepet tak i.
Skomsvold begynner å dikte fram sin egen oldemor, som ble født i 1880. Hun skriver seg inn i fortiden, eller snarere vever fortiden inn i nåtiden. Det meste finner hun på, men noe er sant: Tolv år gammel mister Elise faren sin. Altfor ung innleder hun et forhold til læreren sin, eller han innleder et forhold til henne, og da Elise blir gravid, 17 år gammel, gifter de seg. I årene som kommer føder hun barn etter barn etter barn, og hun må begrave mange av dem. Men selv om Elise blir husket som en sint og bitter kvinne, må vel også hun en gang ha elsket livet?
Hun er levende. Elises bok er den første boka i en planlagt kvartett om forfatterens formødre.